En kort, men etterlengtet tur vest for Saudafjorden.

Nok en gang nærmet det seg helg. Det var mange gjøremål i heimen, og jeg kunne ikke huske sist jeg hadde en helg hvor jeg bare var hjemme. I løpet av torsdagen bestemte jeg meg. Skitt la gå, gjøremålene i heimen kan vente litt til. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke et område som ligger vest for Saudafjorden, nærmere bestemt vannene nordøst for Hustveitsåta.

Det endte med et par timer avspassering fra jobb fredag etter lunsj. Sekken var pakket torsdagskvelden, og Lopi måtte pent finne seg i å vente i bilen da jeg var på jobb.

teltlivet_blogg_saudafjorden1

På ferga fra Mortavika til Årsvågen

Da vi var kommet over på andre siden av fjorden bar det straka vegen mot Sauda. Planen var å ta en snartur til Sauda sentrum for å kjøpe fiskekort på G-sport i tillegg til å handle litt mat. Ettersom vi nærmet oss Sauda så jeg at tiden ble strammere og strammere. G-sport stengte 1700. Vi så ikke ut til å rekke frem i tide. Da klokken var passert halv fem ringte jeg for å høre om de visste om andre steder det var mulig å kjøpe fiskekort. Jeg ringte gjentatte ganger uten å høre «hallo, G-sport Sauda, hva kan jeg hjelpe deg med?» i andre enden. Klokken 1702 sto jeg og skrapte på døra uten at det hjalp. Jada, jeg vet. Det var helt enkelt min egen feil. Enden på visa var at jeg fikk snakke med en hyggelig og meget oppegående kar i Sauda jeger og fisk slik at jeg var innenfor «loven». Etter et kjapt besøk på kiwi var vi på vei ut av Sauda sentrum, men når Esso skiltet dukket opp kom jeg til å tenke på at mat hadde jeg ikke smakt siden i går kveld. Lunsjen på jobb ble droppet siden jeg skulle avgårde tidligere enn normalen. Med en chillipølse i neven og fleisen full av rekesalat la vi Sauda bak oss.

Vi valgte å starte turen ved Jonegarden.Et nedlagt gardsbruk som nå tjener som museum. Parkeringsplass finner du 300 meter nedenfor garden. Målet var enten Storavatnet eller Øvrastølsvatnet. Det fikk vi ta som det kom var tanken. Det jeg visste var at høydekurvene på kartet vitnet om at dette ville bli bratt. Fra parkeringsplassen og opp til Øvrastølsvatnet var det i underkant av 550 høydemeter. Om vi skulle til Storavatnet kunne vi legge på 150 – 200 til.

Med chillipølsa i magen og 22 kg på ryggen var vi klar. Jeg forberedte meg på melkesyre i lårene og blodsmak i kjeften. Måtte bare Lopi slå inn firehjulstrekken når stigningen starter tenkte jeg i det vi ruslet gjennom gardstunet.

teltlivet_blogg_saudafjorden2

Stigningen begynner etter vi har gått gjennom gardstunet ved Jonegarden

teltlivet_blogg_saudafjorden3

Hvor pokker blir det av firehjulstrekken da Lopi!?!

Etterhvert som vi forserte den tøffeste stigningen kom vi opp på nordsiden av Vårstølsvatnet. Her endrer landskapet seg, og veien videre var utrolig flott. Fra Vårstølsvatnet er det en liten dal mot Stølsvatnet hvor vi gikk langs med ei lita elv. Ved Stølsvatnet passerte vi Hustveitstølen, men vi hadde kurs videre oppover i høyden så vi tok oss ikke tid til noen stopp her.

teltlivet_blogg_saudafjorden4

Saudafjorden sett fra Øykjakleiva

teltlivet_blogg_saudafjorden5

Vi nærmer oss tregrensa

teltlivet_blogg_saudafjorden6

Flott utsikt med fjellene på andre siden av Saudafjorden

teltlivet_blogg_saudafjorden7

Elva fra Vårstølsvatnet

teltlivet_blogg_saudafjorden8

Et lite Fossefall på veien

teltlivet_blogg_saudafjorden9

Dalen og elva på sørsiden av Stølsvatnet

Det er ikke lange biten fra Stølsvatnet og opp til Øvrastølsvatnet. Siden klokken nærmet seg åtte ble det til at vi skulle slå leir der. Mulig en tur til Storavatnet i morgen var tanken.

teltlivet_blogg_saudafjorden10

 Øvrastølsvatnet hilser oss velkommen

Det var vel det som kan kalles perfekte forhold i det vi ankom Øvrastølsvatnet. Iveren etter å prøve fluestanga var stor. De siste turene har det blitt for lite fisking og resultatene deretter. Denne turen skulle det fiskes! Jeg er ikke typen som nødvendigvis planlegger i detalj eller har rutiner for hver minste ting. Jeg har allikevel noen nesten ufravikelige rutiner. At teltet skal opp før jeg begynner med noe annet er en av disse. Dette medførte at stanga måtte ligge litt til.

Når teltet var oppe, maten servert Lopi og fluestanga montert kjente jeg draget. Vinddraget…..I det jeg begynte å kaste min Streaking Caddis ble draget sterkere, og det rett i mot. Det er ikke så lett å kaste med fluestang når «draget» eller vinden legger luggen din bakover. Jeg endte i lyngen med Lopi mens jeg tidvis kunne skimte vak i krusningene som bare ble større. Skyene kom også med vinden og kledde inn fjellene i vest.

teltlivet_blogg_saudafjorden11

Skyene kommer over fjellene i vest

Ikke mer enn at vi kom oss i teltet begynte det å knitre på teltduken. Vi sovnet til regnet og håpte på det beste for morgendagen. Ca klokken 0445 våknet jeg. Det var ikke Lopi som slikket meg god morgen i ansiktet litt for tidlig. Det var vinden som ristet i teltet. Ikke så rent lite heller faktisk. Jeg ble liggende å høre regnet tromme på taket og vinden som ville bruke teltet som flyvende teppe. Jeg slo på telefonen for å se om jeg hadde dekning. Det var akkurat nok til at jeg fikk sjekket Yr.no. Yr meldte om lite vind, men mye nedbør. Jeg rynket litt på nesa og sov videre mens jeg krysset fingre for at det vil bedre seg. Litt utpå morgenen våknet jeg til oppholdsvær. Regnet hadde gitt seg, men vinden rev og slet i teltet fremdeles. Yr.no ble sjekket på ny. De kunne melde om det samme. Lite vind og mye nedbør. Vel, vinden visste jeg var her, og om yr fikk rett i at det skulle komme mye nedbør så det ganske mørkt ut med tanke på videre fisking.

Etter litt fundering kom jeg frem til at dette var nytteløst. Hadde det vært lite vind kunne jeg fisket selv om det var nedbør. Om det hadde vært mye vind, men opphold kunne vi tatt en fin tur i fjellet. Med vinden jeg visste var her, og nedbøren som etter sigende skulle komme ville det ikke være trivelig med noen av delene. Det hadde blitt å være i teltet på trass. Det er noe jeg har gjort nok så jeg bestemte meg rett og slett for å pakke sakene for å utnytte at det nå var oppholdsvær. I det jeg stakk hodet ut av teltet vitnet en teltplugg som lå slengt i lyngen om at vinden var kraftig.. Planen var jo å være til søndag, men i stedet for å trasse i teltet kunne jeg like gjerne kaste inn håndkledet og dra hjem for å få unna de utsatte gjøremålene.

teltlivet_blogg_saudafjorden12

Vinden pisker over vannet

teltlivet_blogg_saudafjorden13

Bølgene slår langs land

På vei tilbake slo det meg nok en gang hvor flott området mellom Øvrastølsvatnet og til der hvor tregrensa går sånn omtrentlig var. Skuffelsen var derfor stor der vi trasket vedmodig nedover.

teltlivet_blogg_saudafjorden14

En slagen mann

teltlivet_blogg_saudafjorden15

Vi tok oss tid til en rast mens solen tittet frem

teltlivet_blogg_saudafjorden16

Flott skue på vei nedover

En ting jeg glemte å nevne i starten av innlegget. På tur oppover vurderte jeg hvorvidt Lopi skulle få løpe fritt eller ikke. Jeg bestemte meg for å gå med han i bånd siden jeg ikke visste om det var sau i området. Det er jo tross alt endel av den ulla i fjellheimen. Det skulle vise seg at den avgjørelsen ikke var så dum for i det vi var i ferd med å gå over en liten topp var det plutselig seks øyne som kikket oss i øynene på kun få meters avstand. Noe sau så vi også senere, men ikke veldig mange.

teltlivet_blogg_saudafjorden17

Tre par øyne som plutselig dukket opp

Uansett, i det vi nærmet oss Jonegarden hadde jeg en vemodig følelse. Helgen hvor jeg virkelig skulle fiske endte et døgn for tidlig og ingen fisking. Det er mange plasser jeg vil tilbake til. Det gjelder i høyeste grad også for dette området. I år rekker jeg det ikke for jeg har allerede noen andre planer, men jeg håper å være her igjen til neste år.

teltlivet_blogg_saudafjorden18

På veien mellom Jonegarden og parkeringsplassen.

Om det er noen som har tenkt på hvorfor jeg i alle dager ikke har med en stang i tillegg til fluestanga vil jeg komme tilbake til det i et senere innlegg. Det er nemlig en grunn til det selv om den kanskje ikke er så god.