Kvitladalen, en av de fineste fjelldalene i Rogaland.

Det var på tide å få teltet på ryggen igjen, men vi kom oss ikke avgårde før lørdags ettermiddag. Ikke lange tidentil tur, men bedre enn ingenting. Jeg hadde vaklet til og fra hvor vi skulle legge turen, men Kvitladalen ble destinasjonen denne gangen. Vi dundret opp Ørsdalen og parkerte ved Bjordal. Med lett sekk og krutt i beina var det ingen tid å miste.

Vi la i vei, og gikk feil etter kun kort tid. Jeg skjønte vi hadde dratt opp lia fremfor å følge stien lengre nede i dalsiden. Kunne umulig by på problemer det vel. Var bare å trekke langs høyden for så å slippe seg ned igjen. Vel, etter nok krumpspring og svette blant lyng og småbjørk i brattsiden pustet jeg ut i to minutter for så å vende snuten tilbake slik at vi kom på stien igjen. Fornuftig med tanke på tidsbruk var konklusjonen.

Om vi ikke hadde dårlig tid tikket ihvertfall minuttene fort nå. Mørket kommer merkbart fortere enn hva som var tilfellet for bare et par uker siden. Svetten siler der vi passerer Brattebø og Kvitlen. Ved Brattebø tok vi til høyre og fulgte dalen som strekker seg opp til Støle. Støle er utenfor rekkevidde denne gangen, men kanskje ved en senere anledning. Dalen er ihvertfall såpass innbydende at det frister å komme tilbake når vi også har noe bedre tid. På vei oppover ryker skolissa, men lar seg «spleise» uten problemer. Ikke et bilde blir tatt på vei oppover, men teltet blir reist rett over 2000. Det er nesten så hodelykta blir montert umiddelbart, og en liten time senere er vi allerede i posen.

teltlivet_blogg_kvitladalen1

God morgen

Vi sløver til langt ut på ettermiddagen, men ser frem til «morgenkaffen» like forbasket. Morgenkaffen var å finne i hele sekken. Altså, kaffepulveret var å finne i hele sekken. Redde det som reddes kunne, og vips ble det et par kopper kaffe allikevel. Så var det tid for frokost. Vannet ble varmet og lynlåsposen med tørrfor fylt opp. Plastbestikket fant veien i posen og ble med på en iherdig røring. Knekk! Plastbestikket ble med et mye kortere, og større deler av frokosten enn hva som var planlagt kamuflerte hånden på vei opp av posen.

Vi blir liggende å myse i lyngen i et fantastisk høstvær. Jeg leser stille i boken, og Lopi driver med høytlesning. Han har tydeligvis mest lyst til å få pikk pakket i sekken og begynne å gå.

teltlivet_blogg_kvitladalen2

Midt i dalen retning sørvest

teltlivet_blogg_kvitladalen3

Retning nordøst

teltlivet_blogg_kvitladalen4

Perler på mang en snor

Etter å ha pakket sammen tar vi samme vei tilbake. I det vi passerer Brattebø igjen er det på mange måter som å skru tiden tilbake. Det er spor av gammel seterdrift. Det må ha vært litt av en tid her inne i dalen på den tiden.

teltlivet_blogg_kvitladalen5

Brattebø

teltlivet_blogg_kvitladalen6

Noen som er savnet?

Fra Brattebø er det bare etappen ned mot Bjordal som gjenstår. En kort tur er over, men kanskje vil jeg være tilbake her en gang med litt bedre tid.

teltlivet_blogg_kvitladalen7

Takk for enda en tur gutt!