En natt i Kvitladalen blant meterhøy snø, gjørme og tørr barmark (18-19 apr)

Jeg var lenge i tenkeboksen. Hvor skulle ferden gå denne helgen? Området mellom Frafjord og Espedal lokket, og var lenge stedet jeg vurderte. Etter mange nok timer, nok kloremerker i hodebunnen og et par nye grå hår ble dette endret. Det jeg satt igjen med var en flassfri hodebunn og et nytt turmål. Stedet jeg bestemte meg for å sjekke ut ble Kvitladalen, og starten skulle gå fra Bjordal.

Jeg var svært spent på om det fremdeles var snø eller om det akkurat var farbart i støvlene. Det skulle vise seg at det var med god grunn jeg var spent.

Når jeg kom til Stavtjørn var det masse snø og folket i alpinbakken så ut til å kose seg.Jeg stoppet bilen og tenkte mitt. Dette så ikke akkurat lovende ut. Hva pokker var alternativene eventuelt? Etter en god stund forbannet jeg meg på at Kvitladalen skulle det bli. Snø eller ikke snø, her kommer din overmann eventuelt!

Da bilen var forlatt ved bjordal var det med en relativt tung sekk vi tok avgårde i friskt trav. Barmark, fuglekvitter og elvesus bar oss oppover dalen mellom Bjordal og Brattabø. Litt kronglete er riktignok veien oppover her, men ikke verre enn at det går bra. Oppover vel og merke….

teltlivet_blogg_kvitladalen1

Storehølen oppover dalen

Mot slutten av dalen pustet vi og peste mer enn normalt, og jeg var glad for at vi snart var ute av bjørkeskogen og steinrøysa oppover dalen. Jommen sa jeg smør, bjørk eller steinrøys. Idet vi trår ut av bjørkeskogen møter vi snøen. Ikke bare var det litt snø heller. Der vi ikke hadde mulighet til å trampe på barmarka måtte vi til pers. Vi bakset i snø til lårene, og med en tja…skal vi si «akkurat tung nok sekk» ble det akkurat passe tungt også.

teltlivet_blogg_kvitladalen2

Akkurat møtt snøen og vi ser nedover dalen mot Bjordal

teltlivet_blogg_kvitladalen3

Tror vi skal unngå den retningen der

Heldigvis ble det straks bedre etter å ha passert Brattabø. Langs med elven var det ikke noen problemer forbi Kvitlen. Det var først på høyden bakom Kvitlen innover mot Støl vi igjen måtte manøvrere oss forbi det verste som var av snø.

teltlivet_blogg_kvitladalen4

Ser tilbake ned på Kvitlen

Etter å ha passert Kvitlen går vi omtrent et par kilometer før vi vader over elva. Tanken er å se om det er et tørt sted på den store «myra». Det er det heldigvis så sekken finner bakken og teltet reises.

teltlivet_blogg_kvitladalen5

Sekken har kommet av skuldrene på «den store myra»

teltlivet_blogg_kvitladalen6

Det var ikke akkurat vindstille når teltet skulle opp

 

Vi fikk i oss litt mat både jeg og rakkaren, men når det begynte å mørkne sendte en kald nordavind oss inn i teltet. Det var høytlesning for minsten før lyset ble slokket og vi forduftet begge to.

teltlivet_blogg_kvitladalen7

Skal vi legge oss snart?

Jeg våkner klokken syv av vakkert vårspill fra småfuglene. Jeg takker for det, men klokken syv? Jeg dormer til klokken åtte. Konserten som holdes blant bjørketrærne i lia har tatt seg opp. Vakkert uten tvil, men klokken åtte? Jeg dormer til ni og konserten har enda ikke gitt seg. Jeg åpner morgengluggene og myser ut av teltet. Glimrende vær. Liggeunderlag og sovepose skal ut. Jeg skal ha frokost og morgenkaffe i posen mens jeg iakttar konserten som allerede har vart i flere timer.

teltlivet_blogg_kvitladalen8

God morgen

teltlivet_blogg_kvitladalen9

God morgen ja, men ikke god jul!

teltlivet_blogg_kvitladalen10

Kjøkkentjeneste

teltlivet_blogg_kvitladalen11

På konsert i soveposen med nesa i frokosten

Vi later oss til godt og vel klokken tolv. Det er bittert å måtte vende nesa hjemover. Helst skulle vi blitt værende akkurat her. Ikke lengre innover dalen, ikke opp på noen fjelltopp eller noe annet. Vi skulle bare vært en stund til akkurat hvor vi var, men det er ubønnhørlig slutt for denne gang. Det ble det ene natten. Fornøyde vi vender hjem.

teltlivet_blogg_kvitladalen12

I dette området krysset vi elva

teltlivet_blogg_kvitladalen13

Nedover dalen igjen

Forresten, jeg nevnte vel noe om den dalen på vei oppover. Den dalen, altså steinrøysa, på vei nedover er noe annet. Det som gjør det til noe helt annet er en overivrig firebent krabat som ikke skjønner hverken sitt eget eller mitt beste bestandig. Det var skjelvende ben fulle av gele som til slutt fant pedalene vel nede. Det vil helst gå godt, så også denne gangen!