Førstehjelp for deg som vurderer å starte med fluefiske. 

Det er en start for alt. Enkelte ting kan fort fortone seg som verre og mer uoverkommelig enn andre ting, og jeg har inntrykk av at fluefiske er en av disse tingene. Dette er ment som litt førstehjelp til de som vurderer fluefiske. Jeg er ikke selv for noen ekspert å regne, men jeg vet hvor trasig det kan være når alt virker uoverkommelig. Forhåpentligvis vil dette kunne være til hjelp, og sørge for at starten din blir litt lettere enn den ellers ville vært.

For ordens skyld vil jeg nevne at teksten som nå følger er med utgangspunkt i tradisjonelt ørretfiske.

Ørretvak

Ørretvak

Min egen start:

Det er sommer, og året er 1991. Jeg er 12 år gammel. Jeg har allerede fisket i flere år og fanget mine velfortjente ørreter. Fisket har i hovedsak foregått med mark, vekselvis med dupp og blylodd. Denne sommeren vaker ørreten som vanlig, men jeg har nå blitt klar over at det står en fluestang innerst i boden. Den tilhører ikke meg, men min far. Fristelsen blir til slutt for stor og plutselig er jeg å finne på sykkelen på vei mot ørretland, denne gangen med en godt gjemt fluestang.

Etter en liten time er jeg igjen å finne på sykkelen med en om mulig enda bedre gjemt fluestang. Fisket var selvsagt resultatløst hva angår fangst. Jeg oppnådde ikke annet enn å miste alle fluene og et ødelagt snøre. Etter en tid var det da også en stemme innerst i boden som brølte noe om et snøre som så ut som piggtråd.

Født på ny:

Det er vinter, og året er 2014. Siden piggtrådhistorien i 1991 har det blitt fisket mye. Fluefisket har gått i perioder, men nå har det igjen begynt å bli støv på fluestanga. Det er en mail fra Geir som skal børste støvet av stanga. Innholdet i mailen er enkelt, jeg vedder på at jeg tar større ørret enn deg i løpet av året. Med fluestang så klart! Det er ikke bare fluestanga som må børstes støv av. Den kommende tiden tar jeg meg selv i å fordype meg i alt som har med fluefiske å gjøre. Det er æren som står på spill, og ingenting skal overlates til tilfeldighetene. Det året blir det fisket mye med fluestang.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske4

Fluefiske fortoner seg for enkelte som religion, med tilhørende regler og bud, mens det for andre fortoner seg helt annerledes. Om du snakker med mange nok tror jeg du kan være helt sikker på å få forskjellige svar. Dette er dermed ingen fasit. La meg også få presisere at jeg ikke er som noen ekspert å regne hva angår fluefiske. Jeg har allikevel tilbrakt mange nok timer med fluestanga til at jeg mener å kunne komme med noen velmente råd for de som står i startgropa og strever. Jeg går ikke i detalj, men for den som ønsker å fordype seg mer så kan jeg trøste med at du kan fordype deg i hver eneste ting som nevnes nedenfor.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske3

Utstyr:

Det er bare å innfinne seg med det faktum at det er en utstyrsjungel. Du kan gå deg bort i ulike klasser for de ulike stengene, snøreklasser, en hånds eller to hånds stang, vekt og utforming på snøret, ulike fluer, fortommer, backing, riktig vadebukse, riktige polaroid briller osv osv. Om du vil kan du gå amok og kjøpe alt du både trenger og ikke trenger. Du kan også gjøre det enklere. Det viktigste er til syvende og sist en stang og snøre i tillegg til flua.

Stang og snøre:

Det finnes både to hånds og enhånds fluestenger. For det fisket jeg nå tar utgangspunkt i er det enhånds fluestenger som gjelder. Videre er stengene delt inn i ulike klasser. Dette står markert med tegnet # foran et tall. For eksempel #4 eller #7 (klassene er inndelt fra #0 – #12). Også snørene du skal bruke er delt inn i disse klassene. Det er ikke et must at disse er like, du kan for eksempel bruke et snøre som er en klasse over eller under det stanga er, men for enkelhets skyld så vil jeg si det er fornuftig at stanga og snøret har samme klasse.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske11

Hvis vi igjen tar utgangspunkt i klassene er det slik at jo høyere klasse jo stivere vil stanga være. Hvis stanga for eksempel er merket med #7 vil denne være stivere enn en stang som for eksempel er merket #4. Dette er fordi de tar utgangspunkt i at snøret vil være av samme klasse som stanga. Dette tallet sier ikke noe om lengden på stanga slik enkelte tror i starten. Lengden måles i fot hvor 9’ er det mest vanlige.

Hva gjelder snørene er det slik at et snøre merket #4 er lettere enn et snøre merket #7. Derfor vil følgelig også stanga merket #7 være stivere enn den som er merket #4 for å bedre holde kontroll på kastevekten.

Videre er det slik at klassen gjenspeiler hvilket type fiske du skal bedrive. Jo lettere fiske jo mindre/lettere klasse bør du bruke. Om du skal fiske laks for eksempel vil du da måtte ha en høyere/tyngre klasse. Merk at med høyere klasser blir det også vanskeligere å presentere mindre fluer på en god måte.

Når det gjelder snører kan du få snører som flyter, snører som synker sakte og snører som synker fort. Snørene er også utformet på ulike vis med tanke på form og fordeling av vekt noe som vil gi snørene ulike kasteegenskaper. Om du skal bedrive tørrfluefiske som foregår på vannoverflaten må du da følgelig velge et snøre som flyter.

I tillegg er du avhengig av en fortom. Dette er mer som en vanlig sen som er festet i enden av fluesnøret. Det er i fortommen du til slutt knyter på flua. I tillegg er det lurt å ha backing. Backing festes i andre enden av selve fluesnøret (backing er altså det som festes på snella).  Rekkefølgen fra snella til flua blir da: Snelleà backingà fluesnøreà fortomà flua.

For normalt ørretfiske synes jeg en 9’ stang i klasse #5 med tilhørende #5 snøre er en god allround løsning. Denne vil også tåle noe mer vind enn en #4 stang som enkelte velger (siden den er stivere).

Ellers vil jeg anbefale å oppsøke en butikk hvor de har god kunnskap om fluefiske og spørre om råd. Det finnes fra tid til annen gode tilbud på hele sett hvor du får både stang, snelle og snøre. De fleste av disse vil ofte være gode nok. Jeg har dog opplevd at det kan være fordelaktig å bytte ut snøret som fulgte med pakken til et annet, men dette avhenger selvsagt av hvilket snøre som medfølger. Spør i butikken!

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske5

Det kastes og det fiskes

Kasteteknikk:

Det finnes en rekke ulike kasteteknikker, men jeg skal ikke begi meg inn på å prøve å forklare disse Det som uansett er tilfellet er at du her har to valg. Du kan enten velge å gjøre som meg, altså skaffe deg en stang og begynne på bar bakke for å ende opp med et snøre som ligner piggtråd, eller du kan melde deg på kurs.

Om du begynner på egenhånd vil du mest sannsynlig få en teknikk som gjør at du kan fiske med fluestang til slutt. At du må ha en bra porsjon med tålmodighet kommer du nok allikevel ikke unna. Du skal i tillegg være oppmerksom på faren for at du lager deg «unoter/uvaner» underveis. Og vær du sikker, disse uvanene er ikke lette å endre på etter at de har satt seg i kroppen! Om du velger å gå for denne varianten og etter hvert kjenner på frustrasjonen kan det være verd med et lite besøk på youtube hvor du vil kunne finne mye hjelp. Og for å unngå å ende opp med et snøre som ligner piggtråd kan steder som plenen din, en fotballbane eller lignende være gode steder å øve på.

Mange vil nok hevde at det er lurt å melde seg på et kurs, og jeg må nok si meg enig.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske8

Bibio Pomonae (Russeflue)

 teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske7

 Siste nymfeskallet forlates

Valg av fluer:

Et stadig tilbakevennende tema er valg av flue. På generelt grunnlag er det ikke slik at en flue er rett og en flue dermed er feil. I gitte tidsrom og situasjoner kan dog enkelte fluer fortone seg som mer riktige. Det handler om hva fisken vil ha.

Saken er den at med fluefiske så er agnet vårt en flue. Den flua vi velger bør vi ha valgt fordi vi mener at det er størst sannsynlighet for at ørreten vil ta den fremfor en annen flue vi har i flueboksen. Men for å kunne mene noe om hvilken flue det er størst sannsynlighet for at ørreten skal ta må vi først vite hva den vil ha.

Så hva vil ørreten ha da?

Ettersom ulike insekter vil variere med tiden på året vil det også variere hva ørreten spiser. I tillegg til tid på året vil det kunne ha noe å si om du fisker i skogen, på fjellet, stille vann eller elv for eksempel. En del fellesnevnere vil det være, men det vil også variere hvilke type fluer og insekter du finner de ulike stedene. En ting som derimot er felles og som kan være kjekt å være klar over er krokens størrelse (flua vi velger å bruke). Jo høyere tall kroken har jo mindre blir selve størrelsen på kroken. Det vil altså si at en krok i størrelse 20 er mindre enn en krok med størrelse 14.

Ved fisking med tørrflue som jo er ment å flyte på vannet bør du også være klar over at det vil være fornuftig å impregnere denne med jevne mellomrom under fisket. Dette er for å sørge for at den vil holde seg flytende. Det finnes to ulike hoved impregneringer. Den ene er en gel på tube og den andre er i pulverform på boks. Hvilken type man velger å bruke avhenger av hvilket materiale flua er bundet med.

Som allerede nevnt vil det være variasjoner med tanke på når i sesongen du fisker, om du er på høyfjellet, i elv, ved et skogsvann osv. men på generell basis og hvis vi tar utgangspunkt i at det enkle er ofte det beste ville jeg i starten konsentrert meg om nymfer og tørrfluer. Nedenfor nevner jeg noen få standardfluer jeg selv har litt ekstra sansen for;

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske6

Døgnflue

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske9

Streaking Caddis

Nymfer: 

Selv har jeg tidligere (og fremdeles) god erfaring med MONTANA, HAREØRENYMFE og FASANHALENYMFE (ofte gjengitt som Pheasant tail). Vær oppmerksom på at Hareørenymfa også kommer i en utgave med kulehode/gullhode. Om jeg måtte velge hareørenymfe med eller uten slikt hode ville jeg valgt med. I starten vil jeg si disse tre langt på vei er nok hva gjelder nymfer. Montana som steinfluenymfe (spesielt tidlig i sesongen), Fasanhalenymfe som døgnfluenymfe og Hareørenymfa som en slags allround nymfe til alt og ingenting.

Tørrfluer:

Mygg, døgnfluer, vårfluer og landinsekter.

Når de har gått ifra nymfestadiet skal de klekke (jeg hopper over puppestadiet som gjelder for mygg og vårflue). Når de skal klekke er det mange som gjør dette på vannet, mens andre svømmer inn til land og klekker der. Klekkere henger akkurat i vannfilmen med deler av kroppen under vann. Jeg ville hatt noen MYGGKLEKKERE og DØGNFLUEKLEKKERE, men dette hadde ikke vært øverst på prioriteringslisten (selv om det ville vært ønskelig). Av tørrfluer ville de ferdig klekkede fluene som er på vannflaten være øverst på prioriteringslisten. Disse synes jeg selv også er «enklere» å fiske med.

Av «tørre» Mygg som er på overflaten ville jeg valgt:

CDC MYGG og PALMER MYGG

Når det gjelder «tørre» døgnfluer som er på overflaten kommer det an på hvilke døgnfluer som faktisk er tilstede der du vil fiske. Litt forskjell på stille vann og elv blant annet. I tillegg til at størrelse og farge vil variere.

«Tørre vårfluer» som er på overflaten. Jeg har ulike, men faller som oftest alltid tilbake på STREAKING CADDIS. Om jeg skulle valgt nummer to måtte det blitt RAKELHANEN.

«Tørre landinsekter» som kan være av interesse. Her ville jeg valgt: MAUR/FLYVEMAUR, STANKELBEN (ofte kalt DADDY LONG LEGS), og om du er til fjells ta med deg BIBIO POMONAE, ofte kalt russeflue (jeg har bare opplevd den fluen på høyfjellet, men kan vel også forekomme i lavlandet enkelte steder).

Det er i tillegg to «allroundere» jeg ikke kommer uten. BLACK GNAT OG MOSQITO.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_fluefiske10

Kanskje ender du opp med en prikkepetter om du er heldig

Dette med insekter og valg av fluer er også en helt egen verden som det finnes masse litteratur på. Hva jeg har nevnt er ikke engang en brøkdel, men det jeg ville konsentrert meg om i starten. Det er for så vidt det jeg i hovedsak gjør den dag i dag også. Pupper, buzzerfiske, streamere, tradisjonelle våtfluer osv osv har jeg ikke nevnt, men om du blir hekta er det bare å ta for seg.

Jeg kommer ikke til å skrive noe om valg av fiskested og hvor fisken ofte står nå, men du skal ikke se bort ifra at det kommer noen skriblerier om dette ved en senere anledning.

Selv om dette er å skrape i overflaten hva angår fluefiske håper jeg at det kan være til hjelp for de som eventuelt står i startgropa og vurderer å prøve seg på dette. Det viktigste er at du ikke lar deg skremme av en ny og ukjent form for fiske med mange nye elementer, ord og utrykk. Om du ikke selv vurderer fluefiske så kanskje du kjenner noen som vurderer det og kan ha nytte av noen innspill i starten?

Da gjenstår det bare å ønske lykke til og samtidig advare om at du risikerer å bli hektet!