(Fortsettelse på turrapporten fra Børgefjell. Del 1 finner du her)

Vel fremme på parkeringsplassen ved Tomasvatn var det ikke helt lett å forstå seg på «betalingssystemet». Jeg gjorde et hederlig forsøk, og la mine sedler i en konvolutt med tilhørende beskjed og kontaktinformasjon dersom jeg skulle stå i gjeld. Så tok vi fatt oppover grusveien fra parkeringsplassen. Sola hang lavt på himmelen, og skyggene hadde faktisk blitt lengre enn syvmilstegene vi forsøkte oss på.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-1

Sola står lavt på vei oppover bjørkelia fra Tomasvatn

Sekken var nok en gang fylt opp og fotavtrykkene var nok en gang like synlige som om de skulle være støpt i betong.

Vi rakk frem til Storelva like før midnatt hvor teltet kom opp på en liten øy midt i elva. Syvmilstegene dagen i forveien hadde tydeligvis hatt effekt, for dagen etter var syvmilsteg blitt til syvsovere. Jeg hadde så vidt fått på meg fillene før en kar kom forbi teltet. Karen viste seg å være ordfører i nærområdet så praten gikk fort over til politikk da vi begge hadde meningene våre i orden. Jeg skal spare dere for et politisk kvarter her midt i en turrapport, men tross ulike synspunkter var det en hyggelig samtale.

Etter hvert fortsatte vi på Jengelvegen innover mot de mer sentrale områdene i Børgefjell igjen. Det er tydelig at det er en del trafikk langs denne veien. Som ved de andre innfallsportene til Børgefjell er det også her en tydelig sti å følge innover. På stedene med mest myr er stien også kloppelagt. Helt sikkert til glede for mange, men jeg håper virkelig at de ansvarlige for området har vett nok til å ikke legge enda mer til rette. Det er tross alt en av de minst tilrettelagte nasjonalparkene vi har i landet, og det trenger vi. Langs stien innover møter jeg også et par andre som er på tur og slår av den obligatoriske, men også hyggelige praten.

Så kommer vi oss til slutt inn til Kjukkelelva. Vi slår leir noen hundre meter ovenfor utløpet til Jengelvatnet. Det er et virkelig flott sted vi har slått oss ned, og etter å ha sett litt på elva nedenfor teltet har jeg også stor tro på fisket her. Til slutt blir da også fluestanga rigget. Denne gangen med ei hareørenymfe. Etter en stund har jeg hverken sett eller kjent noe annet enn småfisk. Jeg skal ikke påstå at det bare var småfisk her, men det var det jeg var i kontakt med. Været er derimot upåklagelig så jeg havner derfor i lyngen med bok, kaffe og Lopi igjen.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-2

Ved nedre del av Kjukkelelva

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-3

Hareørenymfa klar til dyst

Når kvelden nærmer seg trekker vi ned til utløpet av elva. Vi fisker med utløpet og et stykke bortover Jengelvatnet. Det er først når vi er tilbake ved utløpet igjen jeg får kjenning med fisk. Det viser seg å være en fin ørret på ca 800 gram. Da har det begynt å bli ganske sent så vi er i ferd med å gjøre retrett og finne veien tilbake til teltet når jeg ser en kar i robåt komme mot oss. Det viser seg å være ordføreren som er ute og ror. Han har fått 5-6 stykker i løpet av kvelden. Til tross for beskyldninger om juksefiske fra båt ville han gi meg en ørret på omtrent 600 gram. Jeg takket, men forklarte at jeg selv hadde fått en fin en, og ikke ville ta imot. Dette var til ingen nytte så tilbake ved teltet var vi eiere av to ørreter. En hyggelig gest! Det var blitt ganske sent på kveld så jeg droppet ørretmiddagen med visshet om at det skulle bli ørretmumsing dagen etter.

Vi er skjenket fint vær også dagen som kommer. Teltet blir pakket, og vi rusler videre det lille stykket til området Litle Kjukkelen hvor vi får se Kvigtindmasivet åpenbare seg. Teltet blir plantet ved en smal passasje der det danner seg en strøm som ser midt i blinken ut hva gjelder fiske. Her ender det med at vi blir i tre dager. Det første vi gjør er allikevel å tilberede fisken fra gårsdagen. Det blir turens første fiskesuppe. Og hvilken fiskesuppe! Lofotens fiskesuppe fra Toro og fersk Børgefjellørret danker ut all suppe fra enhver restaurant og enhver bestemor. Der og da er jeg sikker på at jeg har den beste suppa i hele verden. Med så mye ørret at du nesten kan tygge suppa, og med så mye pepper at den gir fraspark som får selv den sprekeste travhest til å fremstå som en ponni. Ja da kan Hellstrøm gå og legge seg. Undertegnede er helt sikker på at han har laget verdens beste fiskesuppe langt inne i Børgefjell. Voila! Etter et himmelsk måltid blir jeg igjen å finne i lyngen. Jeg himler med øynene før de lukkes og sikringen går.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-4

Teltet ved strømmen

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-5

Verdens beste fiskesuppe

I dagene som kommer får vi ingen ørret som er verd å skrive hjem om størrelsesmessig. Jeg har dog observert fin fisk, og jeg forsøker alle tre dagene. Det er nemlig fin fisk å se på akkurat samme stedet alle tre dagene, men den vil ikke ta. Matfisk opp til halvkiloen var derimot ikke noe problem her heller.

Den siste dagen har jeg gitt litt opp hva angår storfisken her så jeg kaster ut makk og dupp, og lar den seile av gårde med strømmen. Jeg kobler ut og driver med mitt, men kommer til slutt på at duppen er der ute et sted. Den sitter nå bomfast. Det er fisk i andre enden, men den har gått til bunns og nå fortoner det seg ganske håpløst. Jeg forsøker etter beste evne å «lirke» den løs, men hele sulamitten ryker. Det var vel ikke til å unngå. Jeg sparker allikevel litt i teltpluggen mens jeg spekulerer i om det var storfisken.  En av dagene stifter jeg også et nytt bekjentskap. En ettermiddag dukker det opp en kar som slår leir like ved. Vi tilbringer en hyggelig kveld sammen med fiskeskrøner. Det blir ikke mindre hyggelig av at han serverer en akevitt til både høyre og venstre fot. Takk for den!

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-7

På tide å finne posen

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-6

Innevær

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-8

Siste kastet før duppen forsvant

Etter å ha dedikert seieren til storørreten og med en dupp mindre trekker vi videre. Ikke langt, men til noen spennende vann like nord for oss. Etter å ha fått opp teltet er «spesialen» igjen å finne i enden av snøret og jeg har rask kjenning med fisk. Denne gangen av fin størrelse kjenner jeg. Det går heller ikke lange tiden før neste kilosørret er å finne på land. Nok en stor ørretmiddag venter.

Det skal vise seg at vi også blir her noen dager. Været har den siste tiden gitt oss langt mer variasjon enn i starten av turen. Alt fra glitrende sommerdager til striregn, lyn og torden. Været var også årsaken til at vi den ene morgenen våknet høyest ufrivillig. Lenge før fuglene i det hele tatt har tenkt på å begynne å fise våknet jeg av at teltet kollapset. Så med teltduken i hodet, armer og ben og poter og labber sto jeg etter hvert i vind og regn kun iført boxeren for å igjen sørge for at vi hadde tak over hodet. Blant teltbardunene og på leting etter steiner for å legge over teltpluggene tror jeg også jeg så en flokk reinsdyr, ikke lengre unna enn at de var innenfor kastehold med fiskestanga. Hvorvidt det var en reinsdyrflokk der eller ikke vet jeg sannelig ikke, for når jeg våknet igjen i en litt mer minnelig tid var jeg usikker på hva jeg hadde sett og ikke sett. Fra dette tidspunktet og resten av turen skulle vi dog havne blant reinsdyrene med jevne mellomrom.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-9

Ny leir

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-12

Proteinrik ørretmat

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-10

Enda en fin ørret landet

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-13

Ypperlig kvalitet

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-11

Foring

Mange er nok kjent med at elvene kan stige fort i dette området. Dette var noe også jeg visste, men ved noen anledninger var det såpass fine teltplasser tett på vannet at jeg krysset fingrene for godvær. Et par ganger viste det seg at det å krysse fingrene ikke var nok. Da fikk jeg med selvsyn se hvor fort vannet stiger. Ved denne leirplassen var det på nære nippet at jeg måtte bryte leir siden vannet ble stadig mer nysgjerrig på teltet. På det nærmeste hadde jeg 10 cm å gå på før jeg kunne se av «målesteinen» at vannet begynte å trekke seg tilbake. Dette kan også by på problemer ved elvekrysninger siden du ikke finner broer annet enn i utkanten av parken. Dette var derfor noe jeg stort sett hadde i bakhodet ved rutevalgene.

I tillegg til at været til tider viste seg fra en liten gjestmild side syntes det også som fisket ble noe tråere på dette tidspunktet. Selv om vi hele tiden får til mat er det dog lengre mellom hver kjenning. En av dagene hvor jeg hadde en dagstur i området gikk jeg nesten hele dagen uten å være i kontakt med fisk, og da fisket jeg mye.

En av dagene når vi ligger i teltet og jeg har nesa godt plantet i en bok går plutselig alarmen. Lopi forteller meg (på en måte som er umulig å misforstå) at det er «noe» på utsiden av teltet. Jeg tenkte først at det var reinsdyr som ikke visste sitt eget beste, men da jeg stakk hodet ut av teltet så jeg ryggen på en tobent fjellfant. Jeg ga meg til kjenne, og ville beklage den noe voldsomme mottakelsen. Det viste seg å være en riktig hyggelig kar, og det ble til at han ble værende et par timer. Det viste seg at han var en kar som var godt kjent i traktene, og over en kopp kaffe fikk jeg også tips om fiskevann. Det er slettes ingen selvfølge! Da kaffetjenesten var over og han var i ferd med å hive sekken på ryggen satte han igjen en halvliter pils. En halvliter pils faktisk! Snakker om gavmildhet. Takk!

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-14

Ørretidyll

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-16

Stille kveld

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-15

Jeg vant i lotto!

Til slutt forlater vi vannene (som for øvrig hadde bra med fisk i fin størrelse), og jeg har igjen teltet på ryggen. Vi vaser egentlig litt rundt på måfå. Har leir på steder hvor jeg definitivt aldri trodde jeg skulle ha leir før vi går videre. Null plan, null stress, og null kontroll skulle det vise seg… Ved vannet med navn Kyllingen har jeg akkurat tørket utstyr etter de siste dagers regnvær. Ikke bare klær, men også kamera. Kameraet har også streiket. Jeg har vært altfor uforsiktig i regnet og all fukten som har vært den siste tiden. Heldigvis visste jeg ikke da at dette var noe jeg skulle slite med resten av turen… samtidig oppdager jeg at jeg på en eller annen merkelig måte har bomma på dagsrasjonene til Lopi. Han er fast bestemt på at han ikke har tenkt å gå sulten bare fordi jeg har rotet med pakkingen. Dermed er det bare å sette kursen mot bilen noen dager før planlagt. Dagene vi mistet her plusses på i andre enden slik at det blir et par dager ekstra på hver av de to siste «etappene».

Etter å igjen ha stemplet ved bilen forflyttet vi oss til Simskardet. Etter å ha forlatt bilen her setter vi kursen oppover Bisseggskardet, og blant mye myr finner vi en allikevel egnet teltplass for natten lang elven. Dagen etter fortsetter vi oppover Biseggskardet med kurs mot Austre Måsskardvatnet. I striregnet begynner dommen over ponchoen å ta form. Jeg kan ikke se at den fungerer tilfredsstillende, men det er enda tid til at den skal få nye sjanser. Det som verre er, er at kameraet igjen streiker. Denne gangen for alvor. Den neste uka er det nesten ute av drift hele tiden. En sjelden gang får jeg riktignok jukset meg til et par bilder, men det blir langt mindre fotografering fremover.

Vel fremme ved Austre Måsskardvatnet blir jeg også oppmerksom på noen «tegn» ved ulvekloa hos Lopi. Tidligere i år var rakkaren sykemeldt en stund på grunn av den kloa. Da hadde den blitt revet helt av slik at nerven hang i løse luften. Det hadde jeg lite lyst på akkurat nå. Det jeg også har lite lyst til er å innrømme at potesokkene lå hjemme. Det var den berømte pakklista da… De gode rådene var ikke svindyre, men jeg likte allikevel ikke situasjonen. Det ble til at vi tok noen ufrivillige hviledager her for å se det litt ann. Samtidig ofret jeg pakkposen for å sy potesokk dersom det skulle bli behov. Den pakkposen var av relativt sterkt materiale så jeg kom til at det var det beste jeg hadde for hånden. Det blir lite fisking disse dagene, men den lille kjenningen jeg hadde med fisk tyder på at det går fin fisk i vannet.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-17

Minsten passer campen ved Austre Måsskardvatnet

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-18

Og far syr potesokk

Etter et par dager bestemmer jeg meg for at vi fortsetter turen som planlagt. Om det skulle gå aldeles galt med kloa hadde jeg tenkt ut et par nødløsninger for hvordan situasjonen skulle håndteres. Ikke bare skulle vi videre, men vi hadde faktisk avtalt et møte her inne akkurat denne dagen. Vi skulle møte Anders som jeg aldri hadde hilst på tidligere. Han er også en aktiv friluftsmann og sammen med sin bedre(?) halvdel står de bak nettstedet panneband . Av alle de bloggene og nettstedene som finnes der ute på verdensveven er dette et av de stedene jeg alltid ser frem til neste innlegg. Så om du er glad i friluftsliv anbefaler jeg deg å sjekke inn på denne siden.

Siden avtalen var å betrakte som relativt «løs» var jeg ikke bare spent på hvordan det skulle bli å møte Anders, men også på om han i det hele tatt var å finne ved de avtalte koordinatene øst for Storskavlbekken. Når jeg utpå dagen hadde vannet foran meg så jeg teltet, Anders var på plass. Praten gikk umiddelbart, og jeg ble raskt klar over at dette var en hyggelig kar. Kvelden gikk raskt og det var så vidt vi rakk å fiske litt i all pratingen. Ingen store fangster denne kvelden, men det ble nok til atter en fiskesuppe. Neste morgen fortsatte praten over kaffekoppen. Anders hadde sine planer for resten av turen og jeg mine. Det neste døgnet var såpass sammenfallende at vi bestemte oss for å slå følge. Vi hadde begge sett et vann på kartet som så spennende ut så etter nok kaffe gikk ferden dit.

Når vi så var fremme ved vannet var det store spørsmålet om det var fisk der. Både Anders og jeg var usikre. Argumenter som talte for og imot ble luftet, inspeksjonsrunder ble foretatt og Anders fikk til og med prøvefisket litt. Jeg er litt usikker på hva konklusjonen til slutt ble blant alle høytflyvende tanker, men vi endte opp med å droppe vannet. Store Kjukkelen ble neste stoppested. I en vik fant vi hver får teltplass og to Hillebergtelt var igjen på bena. Det var de to fjellfantene også, og etter en liten stund var vi igjen å finne langs vannkanten med hver vår fiskestang. I frisk vind hvor det stedvis var både steinete og langgrunt ble det bare en ørret i løpet av denne fiskeøkta. Den var til gjengjeld større enn de vi hadde fått kvelden i forveien. Denne var rett i overkant av 800 gram. Etter en samling i lyngen ebbet også denne kvelden ut og vi fant igjen hvert vårt hotellrom.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-19

Teltet til Anders med Kvigtinden i morgensol

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-21

Anders speider utover vannet vi bestemte oss for å forlate

Dagen etter skilte vi lag. Anders fortsatte på østsiden av Store Kjukkelen, mens jeg og rakkaren trakk videre sørover på vestsiden. Etter det hyggelige møtet med Anders ble det faktisk ganske stille den neste dagen. Igjen var det bare Lopi å snakke med selv om jeg setter stor pris på det også. En morgen tok jeg meg for øvrig i å hilse god morgen til en vårflue som hadde overnattet i forteltet så om møtet med Anders hadde gjort godt eller vondt er vanskelig å si.

På vestsiden av Store Kjukkelen var det et par spennende fiskeplasser, ikke tror jeg det er særlig mye besøkt heller, men det lille jeg fisket ga ikke resultater. Neste stoppested var i øvre deler av Kjukkelelva. Igjen var det bare småfisk å få i elva så etter et par våte døgn trasket vi videre. Igjen ble det leir et par plasser jeg aldri hadde sett for meg at vi skulle campe. Selv om det var ved vann var det svært usannsynlig at det skulle være fisk der, og ikke så jeg et eneste vak heller. Usannsynlig eller ikke, men her fikk vi også et lite snøfall. Hvordan vi endte opp der må gudene vite…

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-22

På vestsiden av Store Kjukkelen

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-24

Snøvær

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-23

Lopi staker ut kursen til neste leirplass

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-25

Enda et nytt hull i beltet

Etter hvert ender vi ved Bisseggelva. Etter et par dager er det også her kun småfisk å få tak i så ferden går videre til Søre og Nordre Bisseggvatna. Det blir ingen stopp ved det Søre Bisseggvatnet, men her var det virkelig fint å slå leir så når jeg var fremme ved det Nordre vatnet angret jeg litt på at jeg ikke hadde stoppet der. I det jeg ankommer det Nordre Bisseggvatnet møter jeg også far og sønn som er på fisketur. De skal videre innover i de sentrale delene av parken, men de fikk et par fine ørreter her ved vatnet. Selv fikk jeg ingenting.

teltlivet_bogg_borgefjelldel2-20

Bisseggelva

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-26

Hvor Bisseggelva starter

 

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-27

Tåka kommer ved Nordre Bisseggvatnet

Til slutt pakker vi i hop og legger kursen mot parkeringsplassen nedover Bisseggskardet igjen. Bilen og siste etappe venter.

teltlivet_blogg_borgefjelldel2-28

Nedover skardet

 

Innspurten og siste del av turrapporten kommer plutselig.