En kort status og en liten oppsummering av de siste 5 månedene.

Snart 5 måneder er gått siden jeg forlot jobb og heim. Tiden har gått fort. På enkelte områder har det skjedd mye, på andre områder mindre. Har det vært som forventet og har det gått som planlagt? Faktum er at det å oppsummere de siste 5 månedene faktisk er vanskeligere enn hva man skulle tro. Dette blir en særdeles grov gjennomgang av perioden, og igjen har jeg bestemt meg for å prøve å bli flinkere til å oppdatere denne siden.

Når jeg sa opp jobb og heim var jeg selvsagt spent som bare det. Sjelden har vel begrepet «skrekkblandet fryd» vært mer passende. Det var drøssevis med spørsmål, men de to største spørsmålene jeg satt med var nok hvordan jeg skulle skaffe penger og hvordan det skulle bli å ikke ha egen bopel? Mest av alt gledet jeg meg allikevel til å ta fatt på den nye hverdagen sammen med Lopi.

September

September var i stor grad planlagt, men hele den nye hverdagen fikk en langt tøffere start enn hva jeg hadde sett for meg. Under et fotooppdrag for Jotun Fishing i fjelltraktene i området Filefjell en helt vanlig dag i fjellet skadet Lopi seg. Jeg kjente han så godt at jeg umiddelbart skjønte at dette var alvorlig. Vi kom oss raskt i bilen og jeg ringte veterinæren på Fagernes for å fortelle om situasjonen. Allerede i bilen på vei nedover innså jeg at dette kunne få verst tenkelige utfall. For å gjøre en lang historie kort hadde jeg i realiteten ikke noe valg, og det endte med at Lopi ble avlivet. Han som hadde vært med meg dag og natt i 6 år var nå borte. Han jeg skulle starte den nye hverdagen med, og oppleve alle nye eventyr sammen med hadde jeg nå mistet. En verst tenkelig start på den nye hverdagen var et faktum. Jeg gjør meg allikevel ferdig med fotooppdraget jeg var midt i, i tillegg til et par andre små oppdrag jeg hadde avtalt i samme området. At jeg mistet Lopi denne dagen sliter jeg fortsatt med å fordøye.

Oktober

September ble deretter oktober. Jeg startet måneden med et par netter i agderskogene før jeg dro på en planlagt kanotur i samme område noen dager senere. Fisket feilet, men en fin tur ble det allikevel. Årets første og siste kanotur.

Deretter tok gamle kjente i forsvaret kontakt. Etter 7 år som sivil var spørsmålet var om jeg kunne tenke meg en «gjesteopptreden» under årets NATO øvelse? I tillegg til at det ville være hyggelig å treffe gamle kjente har vel sjeldent penger vært mer kjærkomne enn nå så svaret ble ja. Store deler av oktober gikk derfor bort til dette.

 

Fra årets første og siste kanotur

November

November startet der oktober sluttet, nemlig i forsvaret. I midten av måneden var jobben i forsvaret unnagjort og jeg kunne igjen ikle meg sivile klær. Mot slutten av jobben i forsvaret ble jeg til min store overraskelse klar over at jeg var nominert til å bli en del av Helsport sitt foto & video team. Ikke nok med det, jeg ble faktisk stemt frem til å bli en del av teamet. En uventet, men fantastisk hyggelig mulighet. Så om noen som leser dette faktisk stemte, tusen hjertelig takk!

Deretter går turen ganske så raskt tilbake til Filefjell. Som jeg vel har nevnt tidligere har jeg fått tilgang på en bu inne i fjellet og nå fikk jeg sannelig tilbud om å komme å hugge gratis ved. Jeg takket og bukket i all takknemlighet og satte kursen, dermed er veden sikret for neste år.

Fra Filefjell og vedhogst gikk turen strake veien til Trillemarka. Et område jeg aldri hadde vært i, men alltid hatt et litt langt blikk etter. Som så ofte før var det ikke antall kilometer som gjaldt, men slaraffenliv og bålkos samt et par dager med jakt. Jakten viste seg å være håpløs all den tid føret var som det var. Det var som å gå på potetgull…

Ved bålet i Trillemarka

 

Tørking av sovepose

 

Takk for oppholdet

 

Desember

Første halvdel av måneden gikk etter hva jeg kan huske med til mye administrativt arbeid før det igjen ble noen netter i agderskogene hvor jeg planla å tilbringe jul og nyttår. Det eneste som var annerledes enn hva jeg opprinnelig hadde tenkt var at jeg nå skulle få selskap på juleturen, og at feiringen skulle gå av stabelen i en lavvo. Det var derfor kjekt med en liten tur ut for å rekognosere.

Så var ting pakket og klart. Juleturen kunne starte. Til og med ribbe skulle varmes på lavvoovnen! Det startet så bra. En snødekt skog var kulissene når lavvoen ble rigget, mat ble tilberedt, julegaver åpnet og plutselig var vi inne i romjulen. 3 eller 4 juledag tar vi derimot avgjørelsen om å bryte leir. Turfølget hadde vært dårlig noen dager, men dette ble bare verre og verre. Vi endte til slutt på akutten og sykehus. Jeg valgte å bli værende i sivilisasjonen pga tilstanden, og vi var innom akutten og sykehuset både en og to ganger de neste 14 dagene. Situasjonen er nå heldigvis bedre.

Det planlegges

 

Rekognosering før jul

 

Det er jul

 

Januar

De første 14 dagene av måneden var som nevnt i sivilisasjonen på grunn av situasjonen som hadde oppstått. Deler av den siste uka som har gått før jeg nå skriver dette har jeg prøvd meg med fluestanga etter sjøørreten for første gang. Lite fangst å skryte av, men Øyvind som var med fikk i det minste to småtasser.

 

Ting som i tillegg har skjedd de første 5 månedene:

Det hender det er ulike aktører som tar kontakt om mulige samarbeid. Det er sikkert mange ulike meninger og tilnærminger til akkurat dette, men jeg har valgt å være ganske så restriktiv i så måte og takker høflig nei. Jeg har allikevel lenge vært i dialog med en relevant aktør om et mulig samarbeid. Dette har nå blitt avklart og det ble dessverre ikke noe av dette samarbeidet. Ganske kjedelig da dette var et samarbeid jeg kunne tenke meg, men det dukker forhåpentligvis opp noe annet bra på veien!

En positiv sak derimot er en mail jeg fikk fra kultursjefen i Iveland kommune. Dette er bygda jeg er vokst opp i og sannelig lurte han ikke på om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag på vårparten. Stor stas så dette takket jeg selvsagt ja til.

I november fikk jeg gjennom en kamerat mulighet til å benytte meg av noen særs godt egnede kontorlokaler i Oslo for planlegging av veien videre. Det endte med at jeg nå har grovplanen for 2019 klar. Jeg vet allikevel at dette kun er en grovplan og at det vil bli mange endringer på veien. Et utgangspunkt er uansett godt å ha på plass.

I tillegg pågår fremdeles prosessen med Veri media. Utfallet her er fremdeles uavklart.

2019

Jeg har aldri operert med nyttårsforsetter, men i år har jeg som mål (ja, jeg har hatt dette som mål i hele 2018 også) å holde mer liv i denne hjemmesiden. Ikke nok med at jeg skal prøve å poste oftere, jeg skal sannelig prøve å bli litt mer personlig også. Oppsummert – del mer. Mulig det er lett for mange, men for meg vil det være langt fra enkelt.

Den nærmeste tiden er derimot litt uviss. Hvis alt går etter planen vil de nærmeste dagene gå med på å skrive artikler før jeg forhåpentligvis klarer å skvise inn en isfisketur i Agder før 01 februar. Når jeg sier etter planen er det fordi jeg har sagt ja til et prosjekt 01 februar, men jeg har nå fått høre at det muligens blir endringer på dette. Det vil tiden vise.

Uavhengig av om det blir noe av dette prosjektet eller ikke så kommer jeg i første halvdel av februar til å sette kursen mot bua jeg har til disposisjon i Filefjelltraktene like sør for Jotunheimen. Planen er da å være der inne i 1 måned. Basecamp i bua med dagsturer og teltturer ut derfra. Et skikkelig «sakteliv» med pilkestikke, bok og kamera.

Det for være det i denne omgang. Dette var en grov gjennomgang, mye kunne jeg skrevet mer detaljert om, og mye har jeg helt sikkert allerede glemt.

Men om jeg nå klarer målsetningen om å dele mer bør det ikke bli altfor lenge til neste bloggpost!