Det første skrittet og alle tingene

Jeg har ganske lenge hatt tanker omkring hvordan det ville være å eventuelt skulle starte med det vi omtaler som friluftsliv.

Eller, i det minste prøve det. Nå er det ikke slik at jeg selv står i startgropa og lurer på om jeg skal prøve meg på friluftslivet eller ikke, men det er det ganske mange andre som gjør.

Jeg selv har hatt privilegiet av å utøve dette såkalte friluftslivet så lenge jeg kan huske. Det å dra på tur har dermed blitt en naturlig aktivitet som stort sett fortoner seg som enkelt og ukomplisert.

Men for en tid tilbake konstruerte jeg følgende utenkelige scenario for meg selv:” Jeg har samme alder som i dag, men jeg har aldri bedrevet noen form for friluftsliv”. I beste fall hadde jeg hatt gleden av en oppegående lærer som sto i bresjen for arrangementet” en dag i skogen” på barneskolen eller lignende. Det var det hele. Jeg var med andre ord helt blank hva angikk et liv ute i naturen. Ikke et helt liv selvsagt, men for en helg eller bare for en natt. Blankt.

Forste_1

Undertegnede på jakt. Alder ukjent, men kanskje 14 eller der omkring?

Hva ville jeg så gjort mon tro. Om jeg hadde venner eller bekjente som drev med dette de så fint kalte friluftsliv ville jeg nok forhørt meg med dem. Jeg ville stilt alle de spørsmål jeg måtte ha, men mest sannsynlig ville jeg nok ikke visst hvilke spørsmål jeg burde stille en gang. Hva om jeg ikke hadde venner og bekjente som fra tid til annen tilbrakte tid i Guds frie natur? Jeg tror jeg ville jeg forhørt meg med Doktor Google.

Trygt plassert i sofaen og med nettbrettet på fanget ville jeg møtt opp til første time hos Doktor Google. Med en selvdiagnose som lød:” Jeg skal tilbringe en natt/helg på tur”. Diagnosen var dermed klar. Det jeg trengte var behandlingen, altså svarene…Nå skal jeg ikke svartmale mer enn nødvendig, men det er ikke til å komme fra at man fort kan få inntrykk av at det hele fremstår som ganske komplisert. Jeg antar at minst et av søkene ville dreid seg om hva jeg måtte trenge av «ting» på en slik tur. Og det er vel det som er hjertesukket mitt. Disse «tingene». Alle disse fordømte «tingene».

Jeg vil tørre påstå at det for de fleste vil være uaktuelt å dra på sin første overnattingstur langt til fjells midtvinters. Utgangspunktet for tankene har derfor vært sommerhalvåret. At det vil kunne være fornuftig å supplere med enkelte «ting» i sekken om man drar på høyfjellet selv sommertid sammenliknet med lavlandet er også ganske klart, selv om det nødvendigvis ikke er så mye. Tankerekken legges derfor til lavlandet. Så med slike forutsetninger, hva er det da man egentlig trenger for å ta seg en overnatting eller to i Guds frie natur? I mitt hode er svaret lite. Svært lite.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet2

Denne gangen en litt eldre utgave i tradisjonell feltbukse og billigjakke

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men av mangel på bedre fantasi kaller jeg det «problemet». «Problemet» er det at man gjerne får inntrykk av at man må ha så mye. Mange «ting». Ikke bare det at det kan fortone seg som mange «ting», men det må attpåtil være «riktige ting». Det er nemlig ikke slik at et telt er et telt, en jakke er en jakke, et par sko er et par sko eller at et liggeunderlag er et liggeunderlag. Slik kan du fortsette med alle «tingene». Det må som allerede nevnt være «riktige ting». Når det gjelder liggeunderlag for eksempel snakkes det om konstruksjon, isolasjon, komfort, størrelse, robusthet osv, i tillegg kan du slenge på R-verdi, polyuretanskum, lukkede celler, luftkamre, reflekterende materialer, friksjon og liggeflate. I en jungel av ulike modeller fra flere forskjellige produsenter fortoner det seg plutselig nesten umulig å skulle kunne klare å skaffe seg noe så enkelt som et liggeunderlag.For mange vil de «riktige tingene» innebære at de innehar tilstrekkelig robusthet samtidig som funksjonskravene må være ivaretatt, aller helst kombinert med lavest mulig vekt. Med disse faktorene øker også prisnivået. Om du da skal gå til innkjøp av alt du tilsynelatende må eller bør ha håper jeg at vedkommende har en allerede godt voksen bankkonto.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet3

Fra en helgetur i kano for ca ti år siden. En arbeidsjakke var tydeligvis bekledningen.

 

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet4

Også fra en kanotur med overnatting. Joggebukse og joggesko ser ut til å ha vært valget.

 Jeg skal ikke blande inn meg selv og mitt eget friluftsliv for mye i dette, men det jeg kan si er at det stort sett har vært i enkle former. Min første overnatting uten voksne tilstede som ti-elleve åring foregikk under åpen himmel. Det skulle vise seg å være den første av mange. Det første teltet fikk jeg som tretten-fjorten åring. Jeg tror det var med på en tur. Faktum er at jeg trivdes bedre uten så det teltet tror jeg aldri mer ble brukt. Gore-Tex hadde jeg ikke hørt om før jeg passerte tjue. Ei heller alle de andre «tingene» jeg i dag tar som en selvfølge at jeg har kjennskap til. Jeg skal ikke legge skjul på at det gjennom årene har vært anledninger hvor jeg har vært både kald og våt. Allikevel er jeg glad for at friluftslivet fortonte seg som det gjorde den gangen. Jeg tror jeg lærte mye av det og ville ikke vært foruten alle de erfaringene som ble høstet.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet5

De første strålene fra morgensolen lyser over «campen»

 

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet6

Camp under en presenning fra biltema 

Jeg mener ikke at alt skal være så primitivt eller ukomfortabelt som mulig. Et av argumentene jeg tidvis blir møtt med er at komfort er viktig, og at man risikerer at en nybegynner aldri vil komme til å fortsette noen form for friluftsliv dersom første turen stort sett består av ubehag. Dette er jeg enig i, men jeg får meg bare ikke til å mene at man må ha alle de såkalte «riktige tingene» for å unngå dette. Jeg tror det er fullt mulig for de fleste å oppnå glede på en tur i nærskogen en helg i mai hvor småfuglen ønsker deg velkommen på besøk fordi om du ikke har de «riktige tingene». Om du i verste fall skulle oppleve å bli litt våt eller fryse litt så tror jeg jammen med du lærte noe av det også.

Jeg forstår også at mange av oss som bedriver friluftsliv vil være interessert i utstyr. Slik er det med alle hobbyer. Noen er mer interessert i utstyr enn andre, og det er ingenting galt i det. Hvordan folk bedriver sitt friluftsliv eller hva de måtte finne glede i er noe jeg overhode ikke skal legge meg opp i eller mene noe om. Det jeg mener noe om er at vi har en form for ansvar ovenfor de som står i startgropa og vurderer om de skal prøve seg på en natt eller to ute i naturen. Etter mitt skjønn bør vi oppfordre til å komme seg ut på tur gjerne med et par velmente råd heller enn å gi en utredning om Gore-Tex, Dermizax, Soft-Shell, Pro-Shell og dets variabler og ulikheter. Å ta utgangspunkt i allerede eksisterende garderobe tror jeg er en mer fornuftig tilnærming.

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet7

Den gamle oljehyra kan fremdeles brukes

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet8

Og om man skulle bli en smule våt er det sjelden noen krise

Til opplysning har min egen garderobe også blitt supplert med flere og flere «riktige ting» ettersom tiden har gått. Jeg er altså ikke imot disse «tingene» på noen måte, men jeg synes at de kan komme etterhvert som man selv bedriver et aktivt friluftsliv og selv eventuelt ser behovet. Det er svært få som kjøper en ferrari som attenåring med flunkende nytt sertifikat i hånden. Ei heller er det slik at man starter å løpe maraton den dagen man slipper bordkanten for første gang. Det handler om å ta det første skrittet. Sydpolen kan man eventuelt krysse senere.

Friluftslivet år som 2015 jo er døpt til å skulle være kommer nok for mitt vedkommende til å forløpe som normalt uten særlig markering på noe vis. Om det er noe jeg allikevel skal ha litt mer fokus på enn ellers må det være i eventuelle møter med noen som står i startgropa. Jeg ønsker å formidle at det første skrittet inn i naturen eller friluftslivet ikke trenger å være komplisert. Tilfeldighetene ville det slik at jeg like før jul kom i snakke med en som hadde lyst til å ta med barna på overnattingstur en helg til våren. Dette hadde han hatt lyst til lenge, men det hadde aldri blitt noe siden han ikke visste hvordan han skulle gripe det an. Omtrent tjue minutter senere bestemte han seg for at tur skulle det bli til våren. Og for et par uker siden fikk jeg en tekstmelding som kunne fortelle at både han og barna gledet seg som … ja nettopp små barn!

teltlivet_roteskuff_skriblerier_detførsteskrittet9

Fra en spontantur hvor liggeunderlag ikke var å få tak i, men man kan fremdeles på tur om man vil.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg selv ikke hevder å sitte på fasiten. Jeg er ikke imot det jeg omtaler som de «riktige tingene». Jeg har ingenting med hvordan andre bedriver sitt friluftsliv. Jeg har ikke ønsker om å tråkke andre på tærne. Jeg drar ikke i tvil velmente råd fra alle de som også gir råd som er utstyrsrelatert.

Kanskje blir dette innlegget av enkelte betraktet som skivebom, men …….

Jeg vil bare at det enkle friluftslivet fremdeles skal være enkelt.

 

Først publisert: 23. januar 2015