En liten påsketur (03-05 apr)

Til sist skulle det bli en liten påsketur. Ikke strabasiøs, ikke lengre enn en helg og slettes ikke så innholdsrik som påsketuren Øystein Sunde forkynner om i en av sine mange slagere.Vi skulle tilbake i de traktene hvor nyttårsturen gikk av stabelen, i området Kyrkjebygdheia. Turen denne gangen ble riktignok lagt noe lengre sør i retning Gautefall.

Nå hadde vi saktens ventet lenge nok så turen ble innledet med et påskerally langs smale Agderveier  fulle av telehiv. Lopi har blitt godt vant i rollen som co pilot så han heftet seg ikke nevneverdig verken ved telehiv eller hårnålssvinger.

Saken var den at vi som alltid var kommet noe senere avgårde enn tiltenkt. Årsaken var at vi hadde vært på slang. Teltet var pakket og snøplugger manglet. Siden jeg var usikker på om vi ville være over tregrensa på fjellet mot Gautefall hadde det vært kjekt med snøplugger. Lopi foreslo de gode gamle brøytestikkene, og dermed var vi på slang. Brøytestikkene ble kappet opp i passe lengder og vips var påskerallyet i gang. Vi var på vei.

 

teltlivet_blogg_telemark#II1

Endelig i gang

Subbinga som nå tar til på trugene står i sterk kontrast til påskerallyen som nettopp er avsluttet. Vi kan nesten skryte på oss at vi subbet med hvilepuls, men sannheten er at en tung oppakning satte en effektiv stopper for akkurat det. På en kort helgetur som dette er det fremdeles lov med en slik oppakning. Skallen finner derimot roen og stabiliserer seg i vater akkurat der den skal være mens vi surrer blant glissen skog på let etter stedet som skal være vårt for en helg.

teltlivet_blogg_telemarkII2

Under ei krokfuru på kollen omtrent midt i bildet slår vi leir

teltlivet_blogg_telemarkII3

Her skal vi finne roen

Jeg skjønner raskt at både telt og brøytestikker skal vise seg overflødige. Vi finner oss ei krokfuru som nesten ser ut til å vente på akkurat oss. Her er plassen vi kikket etter, og teltet, det får vente til en annen gang. Som så ofte ellers på slike småturer vinterstid var Jervenduken med på lasset, og idet vi får smake litt på snøen som daler en stakket stund blir duken spent opp og granbarsengen redd opp.

Ved blir samlet, og snø blir smeltet. Det er igjen de enkle ting som gjelder. Solen takker for seg, og ikke mer en at den har tatt farvel i vest hilser månen god kveld i øst. Og jeg? Jeg er atter en gang ganske stum der jeg sitter og patter på en snus mens jeg mumler noe uforståelig om sol og måne til Lopi som ligger ved min side.

teltlivet_blogg_telemarkII4

Solen er i ferd med å takke for seg

teltlivet_blogg_telemarkII5

På let etter ved

teltlivet_blogg_telemarkII6

Stort tre, liten øks, jeg står over

teltlivet_blogg_telemarkII7

Lopi i sitt rette element

teltlivet_blogg_telemarkII8

Månen hilser på

teltlivet_blogg_telemarkII9

Under måneskinnet

teltlivet_blogg_telemarkII10

Snart på tide å krype i posen

Med ull om ørene myser jeg ut av posen og kan konstatere at meteorologene ser ut til å ha truffet godt med sine antakelser. Sol fra skyfri himmel. Tyribålet spraker atter en gang og det samme vannet som ble smeltet av snøen i går blir igjen varmet over flammene. Morrakaffen finner veien til sin rette eier, og varmer litt ekstra godt slik morrakaffen skal gjøre.

teltlivet_blogg_telemarkII11

Morrakaffe på gang

teltlivet_blogg_telemarkII12

En god morgen

Med morrakaffe innabords og solkrem klattet utover vinterblek hud har jeg gjort mitt, og når det ser ut til at Lopi har unnagjort morgenstellet er vi klare for en rusletur begge to.

teltlivet_blogg_telemarkII13

På vei gjennom glissen skog

teltlivet_blogg_telemarkII14

Naturens egen bensin

teltlivet_blogg_telemarkII15

To ruslebiffer blant trærne

teltlivet_blogg_telemarkII16

Nesten topptur for oss å regne

Vi rusler tilbake til krokfurua vår. Dagen forløper uten de store utskeielsene kan man vel si. En meis gjør riktignok riktig mye ut av seg der den skriker seg hes. Om den er i fyr og flamme av at sola igjen er i ferd med å varme eller om den irriterer seg kraftig over røyk i øynene og febrilsk forteller oss om å gjør ende på bålet vårt, nei det vet jeg sannelig ikke. Meisa får oss uansett på bena igjen slik at vi får oss en ettermiddagstur også. Det skal den ha takk for.

teltlivet_blogg_telemarkII17

Fra ettermiddagsturen

teltlivet_blogg_telemarkII18

Fjell i horisonten

teltlivet_blogg_telemarkII19

En million klinkekuler

teltlivet_blogg_telemarkII20

Snøbyge

teltlivet_blogg_telemarkII21

Akkurat «hjemme» fra ettermiddagsturen

Så var igjen en helg unnagjort. En helg går fort, men er langt bedre enn ingeting. Med et flott vær i et flott område var det med tungt hjerte sekken ble pakket og snuten vendt hjemover igjen. Jeg tror vi brukte litt ekstra lang tid på vei tilbake til bilen. Det skulle gjerne vært en uke til rådighet blant krokfuruer og skjørtegraner. I morgen venter atter pliktene.

teltlivet_blogg_telemarkII22

Tråkk din egen sti